Hvert år henter staten penger fra Oljefondet til å betale for velferd og offentlige utgifter. Det utgjør omtrent en fjerdedel av hele statsbudsjettet. For at pengene også skal vare i fremtiden har politikerne blitt enige om en regel: Vi skal ikke bruke mer enn det fondet forventes å tjene.
Oljefondet ble opprettet for å beskytte norsk økonomi mot store svingninger i oljeinntektene. Pengene investeres over hele verden og fungerer som en langsiktig sparekasse – for oss som lever i dag og for de som kommer etter oss.
Alle inntekter Norge får fra olje og gass, settes inn i Oljefondet. Men fondet har vokst seg så stort at den største delen av pengene faktisk er tjent på investeringer over hele verden – i selskaper, lån til stater og selskaper, eiendom og infrastruktur for fornybar energi. Nesten to av tre kroner er skapt av avkastning, ikke av oljeinntekter.
Oljefondets investeringer er spredt på de fleste land, markeder og valutaer. Dette reduserer risikoen og gjør at fondet kan vokse i takt med verdensøkonomien, og ikke være avhengig av hvordan det går i ett enkelt land eller én bransje.
Verdien på fondet i fremtiden avhenger av at selskapene vi investerer i skaper verdier over tid. Derfor stiller vi tydelige forventninger: Selskapene må styres effektivt og ta ansvar for hvordan de påvirker miljøet og samfunnet rundt seg. Vi vurderer selskapene opp mot forventningene våre, har dialog med dem og avgir stemmer på generalforsamlingene deres.